Fra krig til toppjobb i MMC First Process

June 09, 2020

Haris Taslidza (43) kan fortsatt kjenne det vanvittige lufttrykket. Bomber fra et flyangrep. Rakettangrepet. Det var så nære..

Begge angrepene kunne ha drept Haris. I dag har han en toppjobb som produksjonssjef i MMC First Process. Sunnmørsselskapet er en leverandørbedrift til fiskeindustrien, og verdensledende i håndtering av levende stor fisk. Hans sterke historie har ikke bare formet ham selv, men også selskapet han jobber for.

Haris en game changer 

 – I MMC First Process har vi en filosofi om at alle selskap formes av menneskene i selskapet. Uansett teknologi er det de ansatte som er det viktigste verktøyet. Det er personene i MMC First Process som er game changere og som gjør at vi vil lykkes sammen med kundene våre, sier Petter Leon Fauske som er CEO i MMC First Process.

En av dem er Haris, bosniaflyktningen som etter å ha berget livet grep mulighetene i sitt nye liv i Norge.

Måtte berge livet 

– Vi hadde ikke noe valg. Vi måtte vekk for å berge livet. Det var det det handlet om, forteller Haris lavmælt. Han kom til Norge som flyktning fra krigen sammen med sin mor Fikreta. Hans far var pågrepet og sendt i konsentrasjonsleir.

Sjef for 23 

 Haris tar imot meg på Digerneset, i MMC First Process sine nye og elegante lokaler. Over 4500 kvadratmeter, mer enn 50 ansatte på et sted. Selskapet er blant de fremste i verden på fiskehåndtering, kulde og prosessering. Fusjonen mellom MMC og First Process ga en samlet kompetanse få andre kan matche.

Lokasjonen i Fosnavåg har rundt 80 ansatte. Haris veksler mellom de to avdelingene. Som produksjonssjef har han ansvaret for 23 dyktige medarbeidere.

Den norske drømmen 

– Jeg kaller det for den norske drømmen. Mulighetene som ligger der for alle ved å jobbe hardt og målbevisst. I tillegg har jeg vært velsignet med dyktige kollegaer. Flinke folk som vil deg vel og øser av sin kunnskap bare du spør, sier Haris om sin egen utvikling etter at livet tok en dramatisk vending da han 17 år gammel måtte flykte fra krig, drap og ødeleggelser i hjemlandet.

Begynte nederst 

 Haris begynte nederst på karrierestigen. Så tok han trinn for trinn, tok mulighetene som åpnetgrep mulighetene, nysgjerrig og viljesterk. Løsningsorientert og evig jaktende på forbedringer i prosesser han har ansvaret for.

– På Ulstein Verft lærte jeg tidlig at om man støter på et problem, så ikke kom med problemet, men kom med løsningen. Og slike løsninger finner man om man samarbeider, mener Haris.

Veivalget

Han følte han stod ved et veiskille da han kom til Norge. Han kunne stå på for å få seg en utdanning, et fag, eller la det skure og gå i et håp om å kunne vende hjem igjen «om ikke så lenge» til Ljubuski, en liten plass ca. 30 km sør for Mostar.

– Jeg valgte det første. Jeg kunne ikke svikte mamma. Hun har gjort alt for meg, forteller Haris på sin rolige måte. Uten store ord og fakter.

Mamma ofret alt 

 Han forteller med varme om en mamma som ofret alt for å kunne gi ham trygghet, muligheter og et godt liv. Det var derfor hun flyktet med ham fra usikre Bosnia. I dag er hun en stolt mor og bestemor. Både hun og Haris bor i Fosnavåg. Haris med samboer Christina og barna Emil (14) og Alvin (10).

– Bak enhver mann står en kvinne. Bak meg står det to. Mamma og min samboer, sier Haris og smiler.

Mot mange odds 

 Det var på ingen måte gitt at det skulle gå så bra. Du vil alltid dra med deg noen tunge, mørke opplevelser når du flykter fra et krigsområde, men Haris klamret seg fast med et sterkt ønske om å lykkes på en eller annen måte.

Det er heller ikke lett å lande støtt som 17-åring i et helt ukjent land. Olje, isbjørn og mørke halve dagen. Det var hva Haris i 1993 visste om Norge. UDI sendte dem til Narvik hvor Haris gikk på norsk-kurs. Det mener han ble helt avgjørende. Etter et halvt år i Narvik søkte de om familiegjenforening med slektninger fra Bosnia, bosatt i Fosnavåg.

Yrkesutdanning 

 I Bosnia rakk Haris to år på videregående skole, teknisk tegning. I Norge var han fast bestemt på få seg en yrkesutdanning han kunne ta med seg hjem til Bosnia. For Norge føltes fortsatt midlertidig. Hvert år måtte de søke om visum.

Det endelige valget 

 I 1998 bestemte justisministeren at bosnierne i Norge selv kunne velge om de vil bli eller reise til hjemlandet. Haris hadde tatt fagskolen, fullført lærlingekontrakten på Ulstein Verft og fått fagbrev som industrirørlegger. Han begynte å se for seg en fremtid i Norge, han var godt integrert, hadde venner, tjente gode penger og så at her var det muligheter.

Pappa overlevde 

– Det var godt å kunne ta et valg. Med god hjelp klarte jeg også å spore opp pappa. Han hadde overlevd konsentrasjonsleiren. Foreldrene mine ble skilt da jeg var to år, men jeg var svært urolig for ham, forteller Haris.

Haris så fremover og oppover. Han ble lagt merke til på arbeidsplassen. Flink og målrettet. I medarbeidersamtaler fortalte han om ambisjoner, ønsket om utfordringer og større ansvar. Han fikk det, og han håndterte det. Han ble arbeidsleder på Ulstein, hentet av Havyard som teknisk koordinator og deretter teknisk prosjektleder.

Fra verft til fisk 

I 2017 ble industrirørleggeren ansatt som avdelingsleder på produksjon hos Havyard MMC som det het før fusjonen med First Process. For første gang på lenge følte han seg virkelig usikker. Veien fra verft til fisk ble en utfordring.

Produksjonssjefen 

I dag er industrirørleggeren og 17-åringen som flyktet fra krigen i Bosnia, produksjonssjef. For et av verdens ledende selskaper innenfor sin bransje.

– Den norske drømmen. Jeg er utrolig takknemlig, sier Haris.  

 Saken publisert i SMP 09.06.2020

Alle selskap formes av mennenskene, og mangfold er viktig for at vi skal lykkes. I dette mangfoldet så er det mange mennesker som har en bakgrunn og historie som har bidrat til å forme en selv, og selskapet. Disse historiene ønsker vi å dele, for det er personene i MMC First Process som er game changere og som gjør at vi lykkes sammen med kundene våre.